Media og endelig helg snart :-D

Nå sitter jeg med gruppa mi, Nora,Jostein,Sondre,Anja... oi faen jeg glemte Henrik, psss, jaja samma det :-)
Men værtfall, vi skal skrive en sluttrapport , den er jeg egentlig ferdig med, men får bare sitte her å vente til dagen er ferdig.
De 2 første timene hadde vi matteprøve, syns den egentlig gikk veldig fint. Hadde også gym, men siden det var med styrkeprøve så kan jeg desverre ikke være med. Fordi , jeg har problemer med fotene mine så gjør jeg det, blir de ødelagt. Vet ikke om jeg skal igjennom en operasjon , men det får jeg vell vite når jeg drar til tr.heim for å teste fotene.

Ikveld skal jeg se film med godfolkene mine :-D Bianca, Adrian,Daniel og muligens Kaisa? Ikke vet jeg, men blir værtfall koselig, vi skal se Twilight- new moon. Den har jeg ventet på utrolig lenge og endelig er den her. Det som er så dumt at jeg har lest alle bøkern så jeg vet jo hva som skjer, men det er jo mye i boken som ikke er med i filmen.
Kanskje jeg skal slenge med ett bilde, hm.. hvilket bilde da ? hm. det får jeg finne ut.773015798285641463681141431495501428579n
1MK - herlig klasse
Ingen kommentarer - Blogg - 27.nov.2009 - 12:39 - Til toppen

Jeg fryser !

Sitter i klasserommet nå , gjør egentlig ikke så mye. Bare sitter her å ser døde ut hele gjengen. Bortsett fra at fingrene beveger seg på absolutt alle, men annsiktet er helt stivnet i skjermen.Vi har hospiranter her fra Smøla og ser ut som dem kjeder seg en del. De bare sitter der de også og ser veldig mye mot oss. Vi gjør jo ikke så mye her på Media  , går mest i prosjekt egentlig. Men det er det som er så bra, vi har også en god del fritimer for lærærne i våre fellesfag har vi ikke så ofte så de har en tedens til å glemme oss stakkarse småe unger på Media 1 året. Jeg stortrives på media egentlig. Er bare så mye nytt er vant med. ehm.. litt mindre mennesker på en skole og mer bråk i timene enn hva det er her. Akkurat NÅ, så fikk jeg lyst på en stor kopp med kakao.. NAM. og kanskje noe å spise på, det hadde vært godt.
Når Sondre og Jostein lagde ferdig filmen skrev de ikke med navnet til noen i gruppa å det skjønner jeg. Han ble jo aldri med på intervjuene eller noe som helst. Ikke at jeg var så mye bedre, men jeg møtte værtfall opp jeg da.
 Idag har vi desverre lang dag.. Nå klokka 11.00 har vi mattematik(yeeey) så har vi media også NAMI.
Gleder meg til skolen er ferdig,tror jeg skal ta meg en tur til Bianca da, det er lenge siden ;o 
Savner den jenta så utrolig mye at jeg har ikke ord for det egentlig. 
 
Vell, får ta meg en tur til henne etterpå da. Nå gidder jeg ikke å skrive mere, holder på å sovne.Så snakkes senere. :-)
2 kommentarer - Blogg - 26.nov.2009 - 10:52 - Til toppen

Møte på skolen idag...

Idag var jeg på møte med læreren min Marianne,Liv(fra PPT) og Åshild som er rådgiver på skolen og mamma.
Jeg har en del fravær. og det har en grunn. alt har en grunn. Vell, jeg har pshykiskedepresjoner og problemer. De fann ut på møtet at jeg skulle bli hennvist til BUP, ikke at jeg helt skjønner hva det er. Men håper det hjelper. Jeg har problemer med selvtiliten, er veldig nærtagne av ting,blir fort forbanna, sover dårlig og spiser dålig. og det fikk jeg komentar på og faktisk. " du er så tynn, spiser du lite?" Før spiste jeg utrolig mye, Men hadde samme fasongen som jeg har nå. Så jeg forbrenner mange kalorier. Ja, jeg er tynn er fult klar over det. Men er ikke gøy å få den slengt i trynet. 
Men, ellers gikk møtet greit. Og siden jeg er veldig nærtagne av ting så begynte jeg selvfølgelig å skrike med engang de nevnte mine problemer. Jeg har også problemer med å bli kjent med andre som jeg ikke kjenner fra før. Er egentlig veldig sjenert av meg. Problemene jeg har vil jeg ikke dele helt enda. Det er jo det jeg nevnte over her,men det er jo en årsak til disse problemene. 
Tenkte jeg skulle slenge med ett/noen bilde som betyr utrolig mye for meg.
cimg3356
Når jeg ser havet, føler jeg meg fri. Jeg kan sette meg ned ved sjøen,se på solnedgangen å bare tenke over ting.

1022716397942370976244870927947191027232n
Dans, det får meg i bedre humør.


Ingen kommentarer - Blogg - 25.nov.2009 - 17:47 - Til toppen

Gratulerer med dagen....

Gratulerer med dagen Johnny aka lillebror ;-) håpe du får en utrolig fin dag.
Takk for at du e en så god venn som du har vært i det siste, du veit du e bestekompisen min.Det vil du alltid vær uansett ka my vi krangle å diskutere.4
du vil alltid være som en lillebror for meg, selv om jeg kaller deg for all verdens ting. 
Vil alltid støtte deg og være her for deg uansett hva som skjer.

Klem storesøster Lill Renate
Ingen kommentarer - Blogg - 25.nov.2009 - 00:06 - Til toppen

Jostein aka Josef klaget på at det ikke var bilde av han også...

bilde 209
Ingen kommentarer - Blogg - 24.nov.2009 - 12:35 - Til toppen

24.nov.2009

bilde 207
Én kommentar - Blogg - 24.nov.2009 - 11:48 - Til toppen

24.nov.2009

bilde 208

Sånn er media timene :-D koselig.
Meg,Sondre og litt av Odd
Ingen kommentarer - Blogg - 24.nov.2009 - 11:43 - Til toppen

Media..

Vi tar en larstangen, Heija.  

Nå sitter jeg i media klasserommet 210 , vi har media resten av dagen.Er litt uenigheter i gruppa pga, at noen som ikke har vært med fra før ikke kan være med idag også. Vi skal til bowlingen for å intervjue en person, jeg har ikke akkurat vært med så mye jeg heller men jeg prøver jo. Har vært mye borte fra skolen i det siste,men prøver å bygge meg opp igjen.
Akkurat nå sitter jeg vedsiden av Sondre som prøver å fikse lyden på cameraet noe som ikke er så enkelt fant vi ut. 
Vi aner ikke hvordan vi skal gjøre det, men det ordner seg vell. Men nå stikker jeg ;-p snakkes

Ingen kommentarer - Blogg - 24.nov.2009 - 10:38 - Til toppen

Skole nå..

Når sitter jeg her i Norsk timen å studerer en skjærm der vi skal rett skrive noe. Jeg som er vant med å skrive på dialekt, så er ikke dette så enkelt. Dere legger kanskje merke til det. Men dere får prøve så godt som dere kan. 
Vell, skolen er egentlig gøy det.. bortsett fra at det er lange dager med at jeg er helt stille å ikke sier en ting. Jeg er veldig sjenert av meg og jeg kjenner ikke så mange. Har blitt kjent med noen få i klassen , men må innrømme at jeg savner u.skolen litt, savner alle menneskene som var der. eller, ikke alle men noen savner jeg jo. Nå har Norsk læreren vårres plukket ut en fra klassen til å være lærer. hah, detter er litt gøy. Håper virkelig jeg slipper ut snart. 
Savner virkelig tiden på ungdomsskolen, alle timene alle friminuttene. off.. miss it.
Savner alle de god klompene mine.Får ikke sett dem så mye som jeg gjorde før.. I helgene møtes vi hele tiden for kose oss. Dere vet hvem derer er. 
I helgen foresten lå Adrian over til meg :-) Han ble satt som sjåfør til Johnny, som skulle til Øystein på privatfest.
Noe som var forferdelig artig å se på, jeg drakk ikke så jeg fikk med meg alt. Har bilder og filmer , skal jeg legge de ut Øystein ? ;p Jeg lærte dem en drikke lek som heter Ring of fire. Det er så satans morsomt for da blir de så sinnsykt dårlige.
Jeg og Adrian gikk vell å la oss i 4 tiden. så det var en lang natt. 
Men nå skal jeg på do så skal jeg fortsette skolen. kan ikke sitte her å blogge uten grunn for er jo ingen som leser dette uansett.
Én kommentar - Blogg - 23.nov.2009 - 13:38 - Til toppen

Mine bestevenner...

Nå bestemte jeg meg for å skrive om mine bestevenner, og slenger med ett bilde av de alle :-) Føler bare for å skrive om hvor mye de betyr for meg :-D

Helen aka Storesøster
Hun har jeg egentlig kjent siden 2 klassen ,for da ble hun fadder for meg :-D
Etter det så var vi utrolig mye ilag, men så mistet vi kontakten en liten stund. Men kontakten kom tilbake.
Hun har alltid vært her for meg og gjett om jeg alltid skal være der for henne. 
Hun blir 18 om ikke så veldig lenge, og gjett om vi skal ut å kjøre bil da :-D
Vell, når hun bodde på Tustna så gjorde vi mye rart ilag. Jeg vaska værandaen demmers med en tannkost.. ja, en tannkost. MEN den ble faktisk veldig ren også.Jeg fikk også mensen engang da vi lekte i snøen.. arti.. 
I november 2006 så flyttet hun til Steinkjær, og gjett om det var en tårevåt kveld. Denne jenten er en helt utrolig, fantastisk person som jeg oppfordrer dere til å bli kjent med. Hun kommer ofte ned til Tustna for å besøke meg og jeg skal til henne snart. Husker en gang hun overasket meg med å komme til Tustna, jeg burde jo egentlig ha skjønt at hun kom til meg, men så blond som jeg er så skjønte jeg ikke det. En Fredagskveld satt jeg i sofaen, hørte musikk på skullcandy headsettet å jeg hørte bare musikken. Plutselig står Helen og Andreas der.. Jeg hoppet 5 cm opp i fra sofaen og begynte å le og etter vært skrike. Jeg ble så glad at jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. 
Det var den beste overaskelsen noen sinne. 
Jeg vil bare si til deg Helen at du er det beste som noen gang har hendt meg og jeg elsker deg storesøster. 
Det vil jeg alltid gjøre.
dsc00157


Så over til Andreas aka Storebror
Andreas ble jeg faktisk kjent med for noen år tilbake faktisk. Og vi fikk veldig god kontakt, han ble som en bror for meg.
Han betyr veldig mye og er det noe som plager meg så kommer han med en gang. Han gir meg råd og er alltid her for meg. Både Andreas og Helen er søsken for meg, de betyr så utrolig mye og jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Jeg kan egentlig ikke skrive mere om Andreas bortsett fra at han har ett hjerte av gull og han er også en helt fantastisk person som alltid vil være her for meg og jeg for han.
dsc01412

Så til Bianca .
Bianca er den jeg har hatt mest kontakt med egentlig. Og hun har opplevd en del vonde ting med meg og gode ting.
Husker ikke når jeg ble kjent med henne men vi har faen meg gjort mye rart oppigjenom tiden.
Skulking av skole for å ligge hos henne å se mange filmer å sove. Fester.. off ja. trenger jeg å nevne mere?
Vi har to sanger som betyr mye for oss også og det er One Time med Justin Bieber og Idyll med Postgirobygget.
Vi har egentlig veldig mange sanger som vi elsker, men tror ikke jeg kan nevne alle her.
Vi har begge elsker å danse og vi har en dansegruppe på Tustna som heter The Crew , vi danser brasilianske,hip hop,salsa og swing. Er utrolig gøy. Vi ler og har det sykt morro sammen, kan nevne Back To School,privat fester på Tustna og en haug med andre utfarter. Elsker deg jenta mi ;*

dsc00025

Er flere jeg kunne ha skrevet om, men Helen er spent på å lese ;p

Én kommentar - Blogg - 20.nov.2009 - 22:42 - Til toppen

Er ikke klar for det enda..

For sånn ca 1 månde siden mistet jeg oldefaren min som virkelig betydde veldig veldig mye for meg.
Og enda har jeg ikke klart å drat på Smøla der han bodde( der jeg også kommer ifra) for å besøke andre slektninger. Jeg kommer opp med unnskyldninger bare fordi jeg ikke er klar for å dra dit enda.
Det virkelig liksom umulig for meg å dra på Smøla å vite at han ikke er hjemme hos seg, på sin faste plass ved kjøkkenbordet å se ut av vinduet å si " neimen, er det ikke oldefartausa mi som kommer " jeg er virkelig ikke klar for det.
Husker dagen jeg fikk vite at han lå på sykehuset, det var en lørdag. På fredagen dro jeg og Andreas bestekompisen min til kr.sund for å ta oss en liten fest og komme oss bort fra alt. Den kvelden følte jeg at noe var på gang for jeg skrek og skrek helt til jeg kom hjem til en veldig god kompis som snakket med meg og viste at han brydde seg. 
Så på lørdags morgen fikk jeg en telefon fra moren min " Lill, Det er noe som har skjedd" jeg tenkte med en gang at det var oldefar. Og det var det. Han havnet på sykehuset på Fredagen , men mamma ville ikke si noe til meg for hun viste jeg trengte litt tid med venner for å kose meg . Så hun fortalte at han ikke hadde lenge igjen og vist jeg ville si hade så måtte jeg dra på sykehuset med en gang. å det gjorde jeg, jeg tok på meg alle de våte klærne mine og gikk til sykehuset. 
Kompisen min som jeg lå over til ble med og fulgte meg til døra. 
Når jeg kom opp i den etasjen han lå i, så følte jeg med en gang hvilket rom jeg skulle inn på. og jeg hadde rett, jeg gikk til rett dør. Der så jeg oldefaren min ligge der, pustet tungt med øynene igjen. Jeg satte meg ved en stol og holdte han i hånda og snakket med han, selv om han ikke svarte.. men de sa jo at han hørte meg. Fortalte han at jeg var oldefartausa hans og at jeg var glad i han . Han var veldig sta og hadde det ikke vært for hans stahet så hadde han vært død for lenge siden egentlig. 
Søndagen så bestemte de seg for å skru av maskinene å la han dø.. det var det værste jeg noen gang hadde opplevd,mamma kom ned på rommet mitt og vekte meg å fortalte det at nå var han borte. Det var forferdelig.

Og den dag idag , er jeg enda ikke klar for å dra på Smøla.. Er helt rart, for jeg kan jo dra på gravstedet.. men tror ikke dette har gått opp for meg enda, at han faktisk er borte.

Men nå skal jeg legge meg, har sippet nok nå for en stund.
 Godnatt 
Ingen kommentarer - Blogg - 19.nov.2009 - 23:49 - Til toppen

Nå sitter jeg og..

Nå sitter jeg og lillebroren min å nerder data. Begge to er syke så noe må jo vi gjøre å, så derfor sitter vi å prøver mange forskjellige spill på facebook. Noe som er veldig bra vist du har det utrolig kjedelig. + at jeg ser litt på tv , der er det Gossip Girl ! :-) Vet ikke hvorfor jeg har blitt så hekta på det, tror det er takket være Bianca.
Men men, nå sitter jeg febrilsk for å få tak i noen som vet hva vi har i engelsk lekse siden jeg ikke har vært på skolen i det siste pga mange grunner. 
Nei, jeg skulker ikke. har faktisk veldig gode grunner. 
Kan slenge med ett bilde av meg og broren min som sitter å nerder data. Men må bare få sagt det, begge pcn vi holder på med er mine, jeg holder på med min kjære venn MacBook Pro og lillebroren har min gammle acer :-)
img1517
Vi var da veldig fine vi x-)
Ingen kommentarer - Blogg - 19.nov.2009 - 15:46 - Til toppen

fremdeles syk..

Huff,hater å være syk. men begynner å ordne seg nå faktisk. Akkurat nå sitter jeg å spekulerer på hvorfor i allverden jeg har blogg egentlig fordi jeg aner ikke hva jeg skal skrive om og jeg vet jo ikke om noen leser bloggen min. Kan ikke dere som faktisk leser dette hjelpe meg å finne ut hva jeg skal skrive om .

Takk :-D
Ingen kommentarer - Blogg - 18.nov.2009 - 17:18 - Til toppen

Godnatt ..

Da går jeg for å legge meg, ligger her med 39 i feber. Er ikke helt bra akkurat. 
Så vi får snakkes i morgen. ;-D 
Ingen kommentarer - Blogg - 17.nov.2009 - 22:49 - Til toppen

Lukas-André

Lukas-André ble født 13.12.2010,temin var 22.12.10.Han veide 2360 gram og var 45 cm lang.

Fødselen gikk fint for seg, ingen komplikasjoner og fra 4 cm(da fødselen er "igang" til han var ute brukte jeg 4.5 timer :)

Når han kom til hadde han litt problemer med å holde tempraturen så han lå i kuvøse på natten når jeg slappet av. Ellers måtte han ha 2 varmeflasker i den lille sengen sin. Men etter 2 dager trengte han ikke det :) Han tok puppen med engang og han fikk mye skryt for at han var så våken.

 



29.12.10 var han på kontroll igjen for å sjekke at han fikk nok næring. Da veide han 2588 gram.

27.01.11 var det 6 ukers kontroll. Han var veldig våken og nyskjærrig. Følgte godt med blikket. Og utolig sterk i nakken. Da veide han 3676 gram og han var 55 cm lang.

Han er en stille unge, men fra klokken 00.00 til 03.00 er han ikke fornøyd med noe. Han hater å ligge alene på sofaen, men vist jeg legger en klut ved siden av han som lukter meg er alt greit :-) Når han først sover kan han sove lenge, noe som egentlig er veldig godt sånn at jeg kan gjøre husarbeid.

Han smilet for første gang 26.1.11 og smeltet mammahjertet mitt med storm. Han smiler ikke så mye enda selvfølgelig. Men blir mer og mer for vær dag som går. Han prøver å prate også, men ikke så mye enda det heller.

 

FØDSELSHISTORIEN.


Jeg husker ikke så utrolig mye når de sikkelige riene startet, men skal prøve så godt jeg kan :)

Alt startet 12.Desember 2010.(Søndag)
Jeg kjente jeg var i elendig form, klarte absolutt ingen verdens ting.
Når jeg skulle legge meg merket jeg at jeg begynte å få utrolig vondt, men ikke så vondt at jeg trodde det var rier. Så jeg tok en paracet i håp om at det skulle hjelpe og at jeg skulle få sove. Men den gang ei.. Jeg sov ikke i det hele tatt den natten. Takene kom vært 15-10 min sånn ca. Og det var heller ikke så utrolig vondt så trodde ikke det var rier. Når klokken var 6 på morningen så orket jeg ikke å ligge å vri meg av smerte for å risikere å vekke Adrian, så jeg sto opp. Jeg gikk i dusjen, men det hjalp ikke i det hele tatt det heller. Så jeg la meg bare på sofaen i håp om at det skulle gi seg. Så sendte jeg melding til Jordmoren min og lurte på når jeg kunne komme inn for kontroll. Og det kunne jeg få samme dag. Så klokken 12, var jeg hos jordmor. Hun så det på meg at jeg ikke hadde sovet i det hele tatt og var helt utmattet. Så hun sjekket først fosterlyden, den var på topp. Så skulle hun sjekke åpning og om det var modent. Jeg hadde åpning , men det viste jeg, gikk jo med 2 cm i noen uker pga GBS.. Og hun sa alt var helt klart for fødsel, men hun trodde ikke det kom til å skje denne dagen. Så hun strippet meg også litt for å få fortgang i det.
Så skulle hun måle symfen. Hun hadde ikke målt den siden jeg var i uke 33. så var en stund siden hun hadde gjort det. Pga jeg hadde vært syk og hun hadde vært bortreist.
Første gangen hun målte gikk alt greit, men så såg hun på papiret at det var noe som ikke stemte.. Jeg hadde hjertet i halsen, hva skjer nå?
Hun ville måle igjen å se om hun så feil, så det gjorde hun.. Men hun så ikke feil.
Symfen hadde sunket utrolig mye, så hun sa jeg skulle dra til sykehuset for UL for å sjekke om alt var bra. Jeg var helt borte, alt jeg tenkte var hva i all verden skjer nå?
Så etter timen dro vi hjem og hentet tingerne våres, for vi viste jo ikke om vi kom til å bli lenge eller om vi fikk dra samme dag.
Når vi skulle kjøre til fergen for å ta den over til Kristiansund der sykehuset er hadde smertene blitt værre. Jeg klarte ikke å sitte i ro, men trodde fremdeles at det ikke var rier.
Når vi endelig var kommet til sykehuset ble jeg satt på registrering, hjertelyden var fin. Men, maskinen ville ikke registrere når magen stramte seg.. Så jeg skulle prøve igjen litt senere, i mens så ble vi plasert på et familierom, der smertene bare ble værre og værre. Jeg klarte absolutt ingenting, Adrian måtte masere ryggen min støtt og stadig, for jeg følte bare det hjalp.. Jeg fikk risposer og varmeflaske, men det hjalp ikke.
Tilslutt kom adrian på at han måtte hjem på Tustna en tur for å ordne barnevakt til hunden vår. Og for dere som ikke vet avstanden på Tustna og Kr.sund så er den ikke så stor, men det er en fergetur på 25 min.
Så da la jeg meg i sengen for å prøve å slappe av, noe jeg ikke klarte. Nå som jeg var alene ble jeg enda mer redd noe som gjorde smertene værre. Hun kom og hentet meg igjen for jeg skulle på ctg registrering igjen, Først skulle åpningen sjekkes og der var det 3 cm. Jeg ble overlykkelig, det var noe på gang. Så skulle registreringa på. Der vistes riene, endelig. De kom regelmessig og var høye, de lå opp/over på 100 hele tiden. Og endelig kom mamman min, adrian hadde ikke kommet tilbake enda.

Etter registreringen ble jeg flyttet til føden. Der fikk jeg prøve badekar.
Jeg gikk å satte meg i badekaret, med smerter som jeg var sikker på jeg kom til å dø av..
Når jeg la meg i badekaret trodde jeg at smertene skulle bli bedre, men jeg syns det bare ble værre. Så etter 10 min ville jeg opp igjen. Mamma hjalp meg opp og jeg fikk satt meg på en krakk. Når jeg skulle reise meg så, fikk jeg øye på mye blod og slim på krakken. Men heldigvis var det normalt. Etter badekaret så ble jeg flyttet til fødesengen, der la jeg meg på siden sånn at min mor fikk masere korsryggen. Begynte også å bli bekymmret for at Adrian ikke skulle rekke å komme frem.. Jeg fikk mer og mer smerte, til slutt merket jeg litt småe pressrier, men nevnte ikke noe til jordmor enda. Håpet på at Adrian rakk det. Endelig var adrian kommet, han kom springende inn på fødestuen med kameraet i hånden. Slengte det i fra seg og kom til meg. Så ropte jeg « Kan jeg få presse nå?!» Jordmor sjekket og det var full åpning så nå fikk jeg begynne å presse. Pressriene mine var ikke lange nok så jeg ble satt på drypp, noe som gjorde det intenst.. Synes synn i Adrian stakkar. For jeg lå på siden i fødesengen , adrian måtte holde opp ene foten mens den andre lå, og holderundt meg samtidelig. Og jeg hylte i øret hans. Noe som jeg tror var det værste for han akkurat da.
Min mor sto bak adrian sånn at jeg fikk holde i hendene hennes. Så sa jordmoren 3 press til så er han ute. Jeg la meg på rygg, mens adrian fremdeles holdte ene foten og presset så hardt jeg bare kunne og på et press, ikke 3 som jordmor sa så var gullet ute.
Etter det så husker jeg ikke så mye, for jeg ble helt borte når jeg fikk han på fanget, for jeg hadde aldri sett noe så nydelig før. Jeg klarte ikke å gråte en tåre, men Adrian klarte det.
Klokken 22.33 kom lillegutten vår til verden. 2360 gram, 45 cm og hodeomkretsen var 34 cm. Absolutt ingen rifter eller sting. Bank i bordet ! :) Heller ikke strekkmerker i svangerskapet. så skal ikke klage. Syns fødselen gikk utrolig fint ! Og smertene var værdt alt !! Elsker lille Lukas-André mer enn alt på jord !
Selve fødselen fra 4 cm åpning tok 4 timer. Men vist jeg skal ta fra da riene startet så blir det langt lengre. Nesten ett døgn faktisk..

Ingen kommentarer - Lukas - André - 17.nov.2009 - 18:38 - Til toppen

Kjæresten

Fakta om gutten i mitt liv :)

Han heter Adrian, 20 år. Han har bursdag 19.08.90. Han kommer opprinnelig fra Trofors, som ligger oppi i nord. Tar vell sånn ca 9 timer å kjøre dit, fra der vi bor nå. Han flyttet på Aure august 2008. Der han begynte å jobbe som snekker. Det har han gjort siden, helt til nå. Nå er han på utkikk etter noe annet. Han har 2 halv søstre og 3 halvbrødre. De 3 brødrene er moren sine barn og de to jentene er faren sine barn. Anna,Mona,Lukas,Jonas og Tobias. Han er veldig opptatt av Trail, nå for tiden værtfall. Så han kjører trail nesten vær torsdag. Her på Tustna.

Vi har også en hund ilag med navn Beauty, som er født 19 September :) Hun er en ren raset Belgisk Fårehund tervueren :) Hun er veldig beskyttende ovenfor meg. Hun er lydig, men også veldig sta.




 

 

Hvordan vi møtte hverandre

Jeg møtte Adrian for første gang i 2009, glemmer det aldri. Jeg skulle på fest sammen med noen venninner og noen kompiser. Men venninnen min ordnet seg lurte hun på om jeg kunne bli med en kompis av henne på butikken for å handle røyk og drikke til kvelden, jeg som er så sjenert av meg tenkte " NEI" men jeg svarte ja, noe som jeg ikke angrer på. Så jeg gikk ut tok meg en røyk og ventet på at han skulle komme, han kom til slutt og jeg var veldig nervøs, men det tok ikke lange tiden før jeg begynte å skravle ivei. Så jeg lurte på om han også skulle ut på fest, han var ikke helt sikker, men vi fikk se sa han. Senere på kvelden når vi kom på vorspillet, møtte jeg Adrian igjen. Hele den kvelden lo vi og tøyset sammen. Han er nordlending, og det har jeg i blodet også for min far er det, så han satt lenge og maset om å få høre hvordan min dialekt var på nordlending. Men jeg snakket aldri :p

Senere dro vi på festen og da så jeg ikke noe mer til Adrian.Det gikk vell 2 månder før vi møtte hverandre igjen. Jeg og noen venner var på danseøving, så fikk ene venninnen min melding av en kompis av oss om hvor vi var. Vi svarte at vi var på danseøving. Da kom Adrian og Frode(som kompisen vår heter) Jeg ble helt i hundre, hjertet banket utrolig fort. Så jeg spurte om han husket meg, og det gjorde han. Det var i høstferien jeg møtte han igjen, og jeg må si det at etter det var vi sammen vær eneste dag den ferien. 21 Oktober ble vi offesielt sammen. Han var så redd for å miste meg, men der tok han feil ;-)

Etter den dagen har vi alltid vært sammen, vi har vært sammen vær eneste dag og helg. Vi har aldri vært lengre borte fra hverandre enn 5 dager. Det er max. Adrian elsker jeg virkelig og han er den jeg vil være med resten av livet.

 



 

Det kommer mer ettervært. :)

7 kommentarer - Blogg - 13.nov.2009 - 06:48 - Til toppen

sov godt !

Da går jeg å legger meg, jeg får jobbe mere med bloggen når jeg får nett igjen. 
I helgen skal jeg nemmelig være med kjæresten min Adrian til Trofors for å overraske moren og resten av familien med at vi kommer på besøk :-D gleder meg. Skal bli koselig å få møtt de, gruer meg og gleder meg. har aldri møtt dem før, så dette skal bli spennende. Ønsk meg lykketil så snakkes vi over helgen :-)

;img1236
Slenger med ett bilde av min kjære oldefar som døde for 1 måned siden. Savner deg veldig mye !
også slenger jeg med noe jeg skrev til han:Hvil i fred! :(
Kjære Oldefar.

Du vil alltid bety så utrolig mye for meg, jeg kommer til å savne deg.. savne alt ved deg.. Kommer til å savne stemmen din høre deg si « Neimen , e det ikkje oldefartausa mi som kjæm» kommer særiøst til å savne deg! Du var en fantastisk person ! Du vil alltid være i mitt hjerte, du har alltid stått meg nærmest, og du vil alltid stå meg nærmest. Uannset hva som skjer.
Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, du ligger på sykehuset nå .. bare ligger der.. sier ingenting, åpner ikke øynene engang.. Var å besøkte deg tidligere idag, vet ikke om du hørte meg eller kjente meg, men jeg holdte deg i hånden og sa : Du Oldefar, du vil alltid vær i hjerte mitt, du vil alltid bety alt for mæ. Æ e utrolig glad i dæ, å håpe du får det fint dit du drar no.. Lov mæ å ta vare på alle dæm andre som har dratt fra oss nå i det siste.. Glad i dæ, stor klem fra Oldefartausa di.. 
Det var tungt å sitte å snakke til deg, men samtidelig godt på en måte. Fikk sagt mine siste ord til deg. Legen sa at du hørte meg, håpet hun hadde rett. Du lå bare der, helt stille, med noen rykninger i kroppen .. du pustet så tungt.. Jeg hadde også med meg en god venn på sykehuset som skal ta vare på meg for deg. Jeg ga deg i kyss på hodet , du var så kald.. så utrolig kald.. 
Hvordan skal jeg klare dette uten deg ? Jeg har følt det lenge at du ikke var frisk..men har tenkt at : Oldefar er sterk han klarer seg litt til.. men det gjorde du ikke..
Husker du da du fortalte meg at du ikke levde når jeg ble konfirmert? Du gjorde det, du levde i ett år til. Kan du ikke prøve å være så sterk som du var da.. Jeg vil ikke miste deg, du har det vondt.. så kanskje det er til ditt eget beste at du kommer til en plass der det er fint.

Husker du den gangen jeg fortalte deg om Adrian ? Du sa til meg at det var best han tar vare på meg, Ja oldefar han tar vare på meg.. så godt han kan.
Jeg kommer til å savne deg så utrolig mye.. Du er jo den personen som har betydd mest for meg. 
Jeg var jo oldefartausa di, og jeg vil allitd være oldefartausa di.
Det er så uvirkelig, at du drar fra meg nå. Jeg har det så utrolig tungt.. 
det er utrolig mye du ikke vet oldefar.. å du trenger ikke å vite det.. det går bra med meg. 

Husker du den gangen vi var ute å fisket ? Jeg var vell 3 år, jeg elsket jo båter og fisk.. 
Men jeg sovnet desverre i båten når vi skulle begynne å fiske.. så det fikk jeg ikke med meg, men fikk en god middag. 

Husker du at du lovde meg å få båten din ? Du trenger ikke å gi den til meg, jeg vil bare høre stemmen din igjen, det hadde vært den fineste gaven noen gang. Å få høre din stemme si at jeg er oldefartausa di og vi sitter ved kjøkkenbordet å diskuterer alt mulig.. Kommer til å savne deg så sinnsykt mye. Du aner virkelig ikke. Tenk på oldemor? Hun er avhengi av deg, selv om du er ett verdensatlas som hun sier. Men dere er avhengi av hverandre.. dere klarer dere ikke uten hverandre.. Jeg klarer meg ikke uten deg.. 

Vell, du er sikkert borte nå, til en plass der du ser ned på meg og passer på meg. Dette brevet skal ligge i kisten din. Sånn at du kan tenke på meg og jeg på deg. 
Savner deg. 

Klem fra oldefartausa di !

Ingen kommentarer - Blogg - 12.nov.2009 - 23:46 - Til toppen

Om meg :)

Jeg heter Lill Renate, 17 år og er født 17.05.93 :-) Jeg kommer opprinnelig fra øya Smøla, men har flyttet en del ganger, helt til jeg havnet her på Tustna når jeg skulle begynne i 2 klassen. Jeg har alltid vært veldig sta, men jeg tenker på andre før jeg tenker på meg selv.. Noe som ikke alltid er så bra.Jeg har alltid elsket barn, når jeg gikk i 4 klasse begynte jeg å passe på mine halvsøsken som idag går i 8 klasse og 5 klasse. Jeg var også trillepike til et mindre barn som var noen månder gammel. Jeg har alltid elsket naturen og elsker å ta bilder av naturen. Jeg hater  å redigere bilder, for jeg mener at vakre bilder skal ikke redigeres. Naturen er som den er. Jeg har gått første året på Media og kommunikasjon . Og skal fortsette med 2 året ettervært, jeg skal bli fotograf :-)

Oppveksten min har vell vært både og. Jeg kjenner ikke min far, men vet hvem han er. Jeg har slitt med deperasjon og angst. Men etter at jeg møtte Adrian og fikk barn så har dette forandret seg, men har enda problemer med å være med mange folk som jeg ikke kjenner og tåler enda ikke å være alene. Som jeg sa over her så er jeg veldig glad i å hjelpe mennesker, hjelpe mennesker som ikke har det så bra. Men, da glemmer jeg meg selv. Det er ikke alltid bra.

Jeg møtte kjæresten min, Adrian i 2009. Etter det så ble vi sammen. Siden den gang har jeg vokst, psykisk. Jeg stor trives som mamma.

13 Desember 2010. Ble jeg mamma til verdens skjønneste lille guttebaby. Lukas-André.  Han veide 2360 gram og 45 cm lang. Ikke store gutten,men verdens nydligste lille guttebaby :) Nå så er jeg hjemme med han, og til høsten skal jeg begynne på skolen igjen.  Jeg stortrives i mammarollen, for vær dag lærer jeg mer om han.

 








Ingen kommentarer - Blogg - 12.nov.2009 - 23:36 - Til toppen

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Én kommentar - Blogg - 12.nov.2009 - 22:41 - Til toppen
hits