blogger lite.. Spørsmålsrunde

Jeg har blogget lite i det siste , men jeg skal bli flinkere,tror jeg.. Men det som er at jeg aner ikke hva jeg skal blogge om. 
Men jeg kan gjøre dette jeg har SPØRSMÅLSRUNDE,  dere kan spørre om hva dere vil, skal svare så godt jeg kan på alle spm. Ellers er det ikke så mye nytt, jeg har vært syk. og jeg har klart å smitte min kjære Adrian stakkar, så nå er han med meg på leiligheta og skal være her hos meg :-) koselig ! 
Ikveld skal vi se film :-D og bare slappe av og kose oss .
Elsker deg kjæresten min !
Ingen kommentarer - Blogg - 17.mar.2010 - 22:42 - Til toppen

Savn

Ville bare skrive litt om savn, jeg hater ordet savn.. Det er ikke godt å savne noen i det hele tatt..
Jeg har mange ting jeg savner, jeg savner gjengen som jeg pleide å være med, men alt ble forandret da vi var på forskjellige skoler. Jeg savner Oldefaren min som døde for noen månder siden, han sto meg nærmest i familien.. Jeg savner han virkelig.. Men jeg kan ikke gjøre noe med det.. Det skulle ikke vært lov å savne noen så mye som jeg gjør.. 
Den vennegjengen jeg var med besto av Tone Lise, Kristoffer,Øystein , Johnny og Erik.. Jeg savner virkelig den gullgjengen der. Vi var alltid sammen, på skolen og fritid, vi gjorde mye faenskap sammen.. Jeg savner dere virkelig, selv om det ikke virker sånn av og til. 

Oldefaren min døde for noen månder siden, han hadde vært syk lenge, men han kjempet for harde livet for å overleve, og det gjorde han helt til slutten av August, han hadde nylig fylt år. Jeg var i kr.sund med en venn av meg og festet. Hele den kvelden følte jeg at noe var galt, jeg knakk sammen av tårer og gikk å la meg, dagen etter på fikk jeg vite det at Oldefar hadde havnet på sykehuset men mamma ville ikke ødelegge kvelden så hun fortalte det til meg når jeg var fyllesjuk og jævelig. Jeg dro på meg klærne og sprang ett godt stykke for å komme meg på sykehuset, jeg sprang i avdelingen han lå, og sprang rett inn på rommet, ingen hadde fortalt meg at han lå der men jeg følte det på meg. Der brå stoppet jeg, jeg så oldefar ligge der , helt stille, han hadde blitt "koblet" til en maskin som holdte han i live, jeg gikk bort til sengekanten, holdte han i hånden å snakket med han , selv om han ikke pratet. Jeg fortalte han at jeg var stolt over at han hadde holdt ut så lenge. Jeg knakk igjen sammen av tårer, jeg kunne ikke tro det at han skulle død. Han var så kald.. Oldemor , satt ved en stol ved andre siden av rommet, det første hun sa var " Vist Torleif , hadde sett dere nå hadde han blitt rett og slett forbannet" han hatet å se sine nærmeste gråte, værtfall jeg, for jeg var oldefartausa hans.. 
Jeg klarte ikke å sitter der mer enn 10 min , så gikk jeg.. Jeg dro hjem til tustna der jeg møtte familie og slekt.. alle var kommet, uten at jeg fikk vite noe. 

Det var utrolig tung stemning her hjemme... ingen pratet eller noe, jeg gikk i senga å der lå jeg til jeg sovnet, klokken 5 på morgenen dagen etter kom mamma ned å fortalte "  Jenta mi, oldefar er dø nå.. " Jeg skjønte ingenting, jeg hadde mistet oldefaren min.. Jeg trodde det ikke.. Men det var sant.. 
Begravelsen hans var noe av det tristeste jeg hadde vært med på, og det var jo også min første begravelse jeg hadde vært på.. 
Ingen kommentarer - Blogg - 14.mar.2010 - 01:14 - Til toppen
hits