1 år siden..

Idag er det 1 år siden min herlige sønn kom til verden. Tenk at det har gått et år allerede. Er ikke til å forstå.. 1 år.. Husker alt som om det var igår. iløpet av dette året har han lært å si Mamma,pappa, Uti som står for beauty(hunden vår), hade,natta,hei, Han kan å stå alene, går med støtte,sitte selv, reise seg opp selv, sover hele natten spiser brød selv og annen frukt.


Her satt han selv for første gang <3

 


koser med pappan sin <3

 


Koser med bamsen sin <3

 

Kan ikke forstå at dagen er her allerede.. Husker første gangen jeg så han, holdte han i mine armer og bare nøt øyeblikket. Han er en utrolig kose gutt men også bestemt..

 

Mamma Elsker deg !!! <3

6 kommentarer - Lukas - André - 13.des.2011 - 09:27 - Til toppen

Jeg er ikke flink..

Nei, jeg er ikke flink til å oppdatere. Men dagene går i ett nå for tiden, lillegutt har tenner på vei. Han er ALT for sterk til alderen. Han har klart å snudd seg i vippestolen, gudene vet hvordan han klarte det. Han ruller over ALT på gulvet og ligger han i sengen vår så tar han opp fotene i krabbestilling og prøver, men detter ned igjen. Han er jo for liten til å gjøre sånt ? eller ?

Ellers så er det 16 dager til jeg blir 18 :-) Så da blir det å prøve å få startet med bil teorien i år. Vi får se hva det blir til.

Det er utrolig herlig vær her på Trofors(der jeg nå bor) Vært sikkelig sommer temp lenge nå.

Men nå får jeg strappe i meg litt mat å ta meg en dusj. Er mye å følge med nå om dagene når lillegutt har det så travelt.

 

Jeg kommer sterkere tilbake!

Ingen kommentarer - Lukas - André - 02.mai.2011 - 21:03 - Til toppen

Idag er prinsen min 4 månder gammel.

Tiden går så alt for fort. 4 månder allerede ! Har prøvd grønnsakspurre til han nå, og det elsket han virkelig ! Vær gang jeg var for treig med skeia så gapet han å sa " ehh eehh" Han er så søt !



Kommer oppdatering på vekt når han har vært på 4 mnd kontroll.

 

Han forandrer seg for vær dag som går. For noen dager siden fann han ut at han ikke ville snakke rolig, men han skulle hyle. Igår så lå han å kjeftet på babygymmen sin. Smelter virkelig mamma hjertet. Han er også en tv slave. Men har ikke så lyst til at han skal se mye på tv fordi det er jo ikke bra for babyer. Han er helt i hundre vist det står noe på tvn.

 

Søte lillegutten min.

 

Gratulerer med 4 månda idag prinsen min<3

4 kommentarer - Lukas - André - 13.apr.2011 - 10:36 - Til toppen

Lukas-André

Lukas-André ble født 13.12.2010,temin var 22.12.10.Han veide 2360 gram og var 45 cm lang.

Fødselen gikk fint for seg, ingen komplikasjoner og fra 4 cm(da fødselen er "igang" til han var ute brukte jeg 4.5 timer :)

Når han kom til hadde han litt problemer med å holde tempraturen så han lå i kuvøse på natten når jeg slappet av. Ellers måtte han ha 2 varmeflasker i den lille sengen sin. Men etter 2 dager trengte han ikke det :) Han tok puppen med engang og han fikk mye skryt for at han var så våken.

 



29.12.10 var han på kontroll igjen for å sjekke at han fikk nok næring. Da veide han 2588 gram.

27.01.11 var det 6 ukers kontroll. Han var veldig våken og nyskjærrig. Følgte godt med blikket. Og utolig sterk i nakken. Da veide han 3676 gram og han var 55 cm lang.

Han er en stille unge, men fra klokken 00.00 til 03.00 er han ikke fornøyd med noe. Han hater å ligge alene på sofaen, men vist jeg legger en klut ved siden av han som lukter meg er alt greit :-) Når han først sover kan han sove lenge, noe som egentlig er veldig godt sånn at jeg kan gjøre husarbeid.

Han smilet for første gang 26.1.11 og smeltet mammahjertet mitt med storm. Han smiler ikke så mye enda selvfølgelig. Men blir mer og mer for vær dag som går. Han prøver å prate også, men ikke så mye enda det heller.

 

FØDSELSHISTORIEN.


Jeg husker ikke så utrolig mye når de sikkelige riene startet, men skal prøve så godt jeg kan :)

Alt startet 12.Desember 2010.(Søndag)
Jeg kjente jeg var i elendig form, klarte absolutt ingen verdens ting.
Når jeg skulle legge meg merket jeg at jeg begynte å få utrolig vondt, men ikke så vondt at jeg trodde det var rier. Så jeg tok en paracet i håp om at det skulle hjelpe og at jeg skulle få sove. Men den gang ei.. Jeg sov ikke i det hele tatt den natten. Takene kom vært 15-10 min sånn ca. Og det var heller ikke så utrolig vondt så trodde ikke det var rier. Når klokken var 6 på morningen så orket jeg ikke å ligge å vri meg av smerte for å risikere å vekke Adrian, så jeg sto opp. Jeg gikk i dusjen, men det hjalp ikke i det hele tatt det heller. Så jeg la meg bare på sofaen i håp om at det skulle gi seg. Så sendte jeg melding til Jordmoren min og lurte på når jeg kunne komme inn for kontroll. Og det kunne jeg få samme dag. Så klokken 12, var jeg hos jordmor. Hun så det på meg at jeg ikke hadde sovet i det hele tatt og var helt utmattet. Så hun sjekket først fosterlyden, den var på topp. Så skulle hun sjekke åpning og om det var modent. Jeg hadde åpning , men det viste jeg, gikk jo med 2 cm i noen uker pga GBS.. Og hun sa alt var helt klart for fødsel, men hun trodde ikke det kom til å skje denne dagen. Så hun strippet meg også litt for å få fortgang i det.
Så skulle hun måle symfen. Hun hadde ikke målt den siden jeg var i uke 33. så var en stund siden hun hadde gjort det. Pga jeg hadde vært syk og hun hadde vært bortreist.
Første gangen hun målte gikk alt greit, men så såg hun på papiret at det var noe som ikke stemte.. Jeg hadde hjertet i halsen, hva skjer nå?
Hun ville måle igjen å se om hun så feil, så det gjorde hun.. Men hun så ikke feil.
Symfen hadde sunket utrolig mye, så hun sa jeg skulle dra til sykehuset for UL for å sjekke om alt var bra. Jeg var helt borte, alt jeg tenkte var hva i all verden skjer nå?
Så etter timen dro vi hjem og hentet tingerne våres, for vi viste jo ikke om vi kom til å bli lenge eller om vi fikk dra samme dag.
Når vi skulle kjøre til fergen for å ta den over til Kristiansund der sykehuset er hadde smertene blitt værre. Jeg klarte ikke å sitte i ro, men trodde fremdeles at det ikke var rier.
Når vi endelig var kommet til sykehuset ble jeg satt på registrering, hjertelyden var fin. Men, maskinen ville ikke registrere når magen stramte seg.. Så jeg skulle prøve igjen litt senere, i mens så ble vi plasert på et familierom, der smertene bare ble værre og værre. Jeg klarte absolutt ingenting, Adrian måtte masere ryggen min støtt og stadig, for jeg følte bare det hjalp.. Jeg fikk risposer og varmeflaske, men det hjalp ikke.
Tilslutt kom adrian på at han måtte hjem på Tustna en tur for å ordne barnevakt til hunden vår. Og for dere som ikke vet avstanden på Tustna og Kr.sund så er den ikke så stor, men det er en fergetur på 25 min.
Så da la jeg meg i sengen for å prøve å slappe av, noe jeg ikke klarte. Nå som jeg var alene ble jeg enda mer redd noe som gjorde smertene værre. Hun kom og hentet meg igjen for jeg skulle på ctg registrering igjen, Først skulle åpningen sjekkes og der var det 3 cm. Jeg ble overlykkelig, det var noe på gang. Så skulle registreringa på. Der vistes riene, endelig. De kom regelmessig og var høye, de lå opp/over på 100 hele tiden. Og endelig kom mamman min, adrian hadde ikke kommet tilbake enda.

Etter registreringen ble jeg flyttet til føden. Der fikk jeg prøve badekar.
Jeg gikk å satte meg i badekaret, med smerter som jeg var sikker på jeg kom til å dø av..
Når jeg la meg i badekaret trodde jeg at smertene skulle bli bedre, men jeg syns det bare ble værre. Så etter 10 min ville jeg opp igjen. Mamma hjalp meg opp og jeg fikk satt meg på en krakk. Når jeg skulle reise meg så, fikk jeg øye på mye blod og slim på krakken. Men heldigvis var det normalt. Etter badekaret så ble jeg flyttet til fødesengen, der la jeg meg på siden sånn at min mor fikk masere korsryggen. Begynte også å bli bekymmret for at Adrian ikke skulle rekke å komme frem.. Jeg fikk mer og mer smerte, til slutt merket jeg litt småe pressrier, men nevnte ikke noe til jordmor enda. Håpet på at Adrian rakk det. Endelig var adrian kommet, han kom springende inn på fødestuen med kameraet i hånden. Slengte det i fra seg og kom til meg. Så ropte jeg « Kan jeg få presse nå?!» Jordmor sjekket og det var full åpning så nå fikk jeg begynne å presse. Pressriene mine var ikke lange nok så jeg ble satt på drypp, noe som gjorde det intenst.. Synes synn i Adrian stakkar. For jeg lå på siden i fødesengen , adrian måtte holde opp ene foten mens den andre lå, og holderundt meg samtidelig. Og jeg hylte i øret hans. Noe som jeg tror var det værste for han akkurat da.
Min mor sto bak adrian sånn at jeg fikk holde i hendene hennes. Så sa jordmoren 3 press til så er han ute. Jeg la meg på rygg, mens adrian fremdeles holdte ene foten og presset så hardt jeg bare kunne og på et press, ikke 3 som jordmor sa så var gullet ute.
Etter det så husker jeg ikke så mye, for jeg ble helt borte når jeg fikk han på fanget, for jeg hadde aldri sett noe så nydelig før. Jeg klarte ikke å gråte en tåre, men Adrian klarte det.
Klokken 22.33 kom lillegutten vår til verden. 2360 gram, 45 cm og hodeomkretsen var 34 cm. Absolutt ingen rifter eller sting. Bank i bordet ! :) Heller ikke strekkmerker i svangerskapet. så skal ikke klage. Syns fødselen gikk utrolig fint ! Og smertene var værdt alt !! Elsker lille Lukas-André mer enn alt på jord !
Selve fødselen fra 4 cm åpning tok 4 timer. Men vist jeg skal ta fra da riene startet så blir det langt lengre. Nesten ett døgn faktisk..

Ingen kommentarer - Lukas - André - 17.nov.2009 - 18:38 - Til toppen
hits